Ingen vet med sikkerhet hvordan den øverste avslutningen på akterstevnen har sett ut på originalskipet. Den delen manglet rett og slett da Osebergskipet ble gravet ut sommeren 1904.

Men den tilsvarende utsmykningen på forstevnen fant man, den kjente ”osebergkrøllen” som ender i et ormehode. Riktignok manglet ormens snute, den er rekonstruert blant annet gjennom sammenlignende studier med annen treskurd fra funnet.

Når en orm har hatt hode, så er det naturlig å tro at den også har hatt hale – derav rekonstruksjonen av den øverste delen av akterstevnen. Det har for øvrig vært en utfordring for våre skipsbyggere å finne en god løsning på hvordan hode og hale var festet til stevnene, da heller ikke dette kan leses nøyaktig ut fra originalfunnet. Løsningen som Thomas Finderup og øvrige båtbyggere har resonnert seg fram til er så langt mulig i samsvar med de gjenværende originaldelene, men sikre kan vi altså ikke være. 

Jay Haavik (ormehodet) og Geir Dalene (halen) kan med rette være stolte av sitt håndverk. Begge delene er blitt skikkelige praktstykker, bokstavelig talt kronene på verket.

Siste finskjæringene på selve symbolet på vikingtiden blir utført av Jay Haavik (Foto: Jørgen Kirsebom).

Johan Eftevåg/ormens hale:

Prøvemontering: Thomas Finderup (til venstre) og Jay Haavik prøver ut festet for ormehalen. Legg merke til at også tingelen (det utskårne stykket under festet til ormehodet) nå er på plass. (Foto: Johan Eftevåg)