Et Osebergskip
i sterke farger?
Religionshistorikeren Eivind Luthen stiller i et innlegg i Tønsbergs Blad (9.8) det spennende spørsmålet om vi kanskje burde male Osebergkopien i sterke farger. Han argumenterer godt for sin sak gjennom å vise at vår fortid i middelalder/vikingtid langt fra har vært så fargeløs og grå som mange forestiller seg.
Personlig tror jeg at Luthen har rett. Osebergskipet er et skip som i hele sin fremtoning nærmest roper ut ”Se på meg!” Dette var et skip som skulle signalisere makt. Da hadde det liten hensikt å legge så mye energi på treskjæring og annen utsmykning som bare kan sees dersom man kommer helt inntil.
Jeg er nylig kommet tilbake fra en studietur til Danmark, Sverige og Tyskland for å se på noe av den omfattende satsingen på vikingtid i disse landene.
Blant annet besøkte jeg funnstedet for det danske Ladbyskipet. Der har man funnet fargerester som viser at de to øverste bordgangene var malt i hh.v. blått og gult. Andre kilder som Luthen henviser til, blant annet Bayeuxteppet fra ca. 1070 tyder også på at i hvert fall høvdingskipene har vært malt.
Når det gjelder Oseberg har vi imidlertid et problem: vi vet ikke hvordan det i så fall har vært malt.
Å begynne å fargelegge de rike treskjæringsarbeidene i for eksempel rødt, hvitt og blått kunne nok bli stilig – men er det riktig å gjøre det når vi ellers i prosjektet legger stor vekt på å være så tro mot arkeologien som overhodet mulig?
For meg personlig blir svaret nei - med mindre noen kan komme opp med opplysninger som viser hvilke farger som i så fall er blitt brukt hvor. Kanskje kunne dette bli et verdig forskningsprosjekt i seg selv?
Einar Chr. Erlingsen
Styreleder
Stiftelsen Nytt Osebergskip
Billedtekst:
Det rekonstruerte dragehodet til det danske Ladbyskipet er i likhet med to av bo
