Helge Gustavsen, tidligere industriarbeider og nå en av det nye Osebergskipets ivrigste frivillige hjelpere, er den som mest har brukt vikingtidshøvelen (eller sponskave/skjøve, som den heter på fagspråket).

- Den er et meget effektivt redskap til formålet; glatting av skipsplank. Faktisk er den vel så effektiv som en moderne høvel, forteller Helge.

Hvordan ble så høvelen til? Nytt Osebergskips danske verktøyekspert Thomas Finderup visste godt at man benyttet sponskave i vikingtiden. Det har man sett av verktøysporene fra bl.a. det originale Osebergskipet. Man har også ved arkeologisk funnet selve skjærejernet med dets to tanger (tapper) for montering i et håndtak.

- Vi vet at slike skjøver har vært benyttet av norske båtbyggere helt opp mot nyere tid, forteller Thomas. – Enkelte steder i verden er de fortsatt i bruk.

At vikingtidshøvelen kom i bruk ved byggingen av det nye skipet skyldes at Thomas Finderup kom over en rapport fra Riksantikvaren fra 1990. Der var nemlig også håndtaket avbildet; en liten gjenstand laget av einer og med hull til tappene. Jerndelen av høvelen manglet imidlertid. Funnet er datert til 1100/1200-tallet.

Og så kommer det virkelig morsomme: rapporten er redigert av arkeolog Jan Lindh ved virksomhetsområde Kulturarv i Vestfold fylkeskommune. Funnet ble nemlig i sin tid gjort – i Tønsberg. Så dermed kan vi konstatere at vikinghøvelen omsider er kommet hjem, i likhet med Osebergskipet.

Billedtekster:

Vikinghøvelen: Slik ser den ut, etter at håndtak og skjærejern er kopiert av Stiftelsen Nytt Osebergskip. (Foto: E. C. Erlingsen)

Effektiv: Helge Gustavsen mener at vikinghøvelen er vel så god å bruke til høvling av eikeplank som en moderne høvel. (Foto: E. C. Erlingsen)